Bærekraft og ESG er lovregulert for investeringsrådgivere og kapitalforvaltere. Reguleringen skjer særlig gjennom to forordninger som springer ut av EUs handlingsplan for bærekraftig finans: SFDR-forordningen og Taksonomiforordningen. Formålet med handlingsplanen og forordningene er blant annet å bidra til reallokering av privat kapital til bærekraftige investeringer, finansiere det grønne skiftet, fremme investorbeskyttelse og motvirke grønnvasking.

SFDR (forordning om bærekraftsrelaterte opplysninger) pålegger aktører opplysnings- og rapporteringskrav relatert til bærekraft og ESG som er ment for investorer, eiere og kunder slik at disse skal ha bedre grunnlag for å vurdere hvordan kapitalen deres plasseres. Samtidig skal tilsynsmyndighetene kontrollere at markedsføringen av finansielle produkter er korrekt og ikke villedende.

Taksonomien (forordning om etablering av et rammeverk for å fremme bærekraftige investeringer) er utgangspunktet for et klassifiseringssystem for hva som skal anses som miljømessig bærekraftige investeringer. En investering anses som miljømessig bærekraftig dersom de underliggende aktivitetene til porteføljeinvesteringen er «grønne».

SFDR kan sies å gjelde bærekraft i bred forstand og inkluderer miljøvern, sosiale forhold og god styringspraksis, mens Taksonomien foreløpig går mer direkte på miljømessige forhold.

For å oppfylle kravene ovenfor krever forordningene at verdipapirfond og øvrige finansielle produkter klassifiseres som artikkel 6, 8 eller 9:

• Artikkel 6 – Dette er alminnelige fond. Det vil si produkter som kun hensyntar bærekraft fra et risikostyringsperspektiv og ikke fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper.
• Artikkel 8 – Produkter som fremmer miljømessige og/eller sosiale egenskaper. I denne kategorien har mange av de norske fondene lagt seg. Opplysnings- og rapporteringsplikten omkring bærekraft og ESG er nesten den samme som i artikkel 9 fond.
• Artikkel 9 – Produkter som har bærekraft som investeringsmål. Dette kan for eksempel være investeringsmål som økt kapasitet eller produksjon av fornybar energi. Et viktig krav her er at alle investeringene som gjøres i et artikkel 9 produkt skal være bærekraftige.

Hvordan er bærekraftrisiko integrert i vår vurdering av fond?

Vi integrerer bærekraftrisiko i vår porteføljeforvaltning, dvs. at vi tar hensyn til ESG-relaterte utfall som kan være av både positiv og negativ karakter. Vi er i dialog med forvaltningsselskapene om hvordan de integrerer bærekraftrisiko i sine investeringsstrategier. Dersom bærekraftrisikoen anses å være for stor, kan vi redusere vår investering eller unnlate å investere i disse verdipapirfondene.

Vi integrerer bærekraftrisiko (ESG-relaterte trusler og muligheter) i vår rådgivning ved utarbeidelse av våre kunders investeringsstrategier. Videre vurderer vi hvor godt produktene vi anbefaler integrerer bærekraftrisiko (ESG-relaterte utfall som kan være av både positiv og negativ karakter) i sine investeringsprosesser og utøvelse av aktivt eierskap.

Hvordan samsvarer vår godtgjørelse med integrering av bærekraftrisiko?

Integrering av bærekraftrisiko er en del av den totale risikovurderingen for våre investeringsprodukter og -tjenester, og er derfor inkludert i retningslinjene om godtgjørelser.

Hvordan hensyntar vi negative effekter av investeringsbeslutningene på bærekraftfaktorene?

Vi benytter eksterne forvaltere i vår porteføljeforvaltning og ved ytelse av investeringsrådgivning. Som frittstående investeringsrådgiver kan vi hensynta negative effekter av investeringsbeslutninger på bærekraft, gjennom å velge forvaltere som håndterer bærekraft som en naturlig og integrert del av investeringsprosessen. Forvaltningsselskapene vi samarbeider med vurderer negative effekter innen bærekraft (PAI) så langt det er mulig og utfører risikoanalyser som en del av sin investeringsprosess.

Erklæring om de viktigste negative påvirkningene av investeringsrådgivning på bærekraftsfaktorer:

På foretaksnivå har vi foreløpig valgt å ikke rapportere, eller ta hensyn til negative påvirkninger på bærekraftsfaktorer (PAI). Dette skyldes dårlig tilgjengelighet på data fra mange verdipapirfond og fondsselskaper. Vi ser imidlertid en rask utvikling i riktig retning på dette området og vil fortløpende gjøre vurderinger av om det er praktisk mulig å gjennomføre og rapportere PAI-indikatorer på foretaksnivå